onsdag 25. november 2009

Drømmen er en T2-split på gårdsplassen

Drømmen er å ha en Type 2 T1-split på gårdsplassen. Hittil har jeg ikke klart å få det til, men med Photoshop er jo alt mulig.



Men tenk om det en dag ruller en slik strøken split inn på min gårdsplass!?

Jeg kjørte slike til og fra konkurranser på 1970-tallet. Det hadde vært fint å se en slik buss på min gårdsplass...





Det er jo lov å drømme!

Noen rare bay-busser!

Bildene nedenfor kom jeg over for noen år siden og tar sjansjen på å legge dem ut her på bloggen.


Bildet under med dobbel bakaksel og noe westfaliautrustning kalles rett og slett en "Bigbus".















Sikaen under med veltebøyle og avkappet tak kalles rett og slett en "Cabriobus". Ja, ja, det går jo an det meste.












Det er jo nesten utrolig hva det går an å stelle i stand av ulike typer løsninger, alt fra en tanks-lignende skapning til en forkorta bay-buss. Det siste ligger for øvrig tilsalgs på svenske blocket.se for den som vil kjøpe noe slikt (pr. november 2009).

Og det er jo mulig å korte en bay-buss da. Denne bussen her er altså forkorta, eller kaldt "Small-bus".
Denne er det neppe mulig å registrere i Norge (om noen av de som er avbildet her i det hele tatt er mulig å få skilt på, tja. det er nok tvilsomt).







Denne er også litt spesiell og likner nok mer på en tanks enn en buss. Det ser jo ut til at en gammel splittbuss er bygga om MYE.

Den har navnet "Strange-buss". Hm.. ødelegge en split slik at den ser sånn ut?

Registrerbar? Neppe....




Her er en tilhenger etter en T3 jeg kom over for mange år siden på en tur med en VW-kompis, bidlet er tatt i Gudbrandsdalen. En gammel tilhenger basert på bakre del av en baybuss etter en T3 fra 1980-tallet. Morsom kombinasjon dette!









Og så denne da, til slutt!

En "Baysplit", altså en Bay-buss fra 1970-tallet med en påmontert splittfront. Vet ikke hva jeg skal mene om dette, men slike busser finnes det visstnok mange av i asiatiske land. Tror noen har spesialisert seg på denne typen VW-biler.




tirsdag 24. november 2009

Bussfest 2002: Eriks og Kais "spiker-T3'ere"

En kan jo lure litt: Hvorfor tok jeg ikke bare vare på min 1988 coach, den til venstre på bilder under)? Hvorfor tok ikke Caravelle-Kai vare på sin 1986 T3 GL automat (den til høyre på bilder under)? En kan jo undres. De to endte som spiker for noen år siden. Du kan jo gjerne gråte litt nå, Kai. En flott bil var det!

Bildene er fra den første Bussfesten i Herrfaldet i Sverige i 2002. Den gangen utmerket vi nordmenn oss med en rekke flotte T3'ere.

Jeg husker spesielt at Martin hadde en veldig pen T3 med VR6 i hekken. Den gikk som ei kule! Hvorfor tok du ikke vare på den, da, Martin?

Der Postmeister har kommentert at VR6'eren til Martin lever i beste velgående. En sjekk viser at den ikke har vært på veien (godkjent siden 2006).

Der Postmeister skriver videre om denne (bilen til venstre på bildet):

"-Jeg må legge til at det har min daverende bil også blitt (dvs. spiker). Først som delebil til Postbilen, og så spiker. Sånn kan det gå. Med andre ord 50% frafall av bilene hittill. VR6`n lever i nest beste velgående i ferd med å bli i beste velgående sist jeg prata med Ove som overtok den etter Martin. Dørrutene ifra denne sitter i Postbilen".

Så da er det avklart!

Ellers var jo den første Bussfesten en veldig hyggelig hendelse. Tradisjonen med fellesgrilling til langbord og "busspush"-konkurransen oppstod allerede den gangen - ganske så spontant!

Vi reiste også sammen til og fra treffet i karavane fra Norge til Herrfaldet.

Verd å merke seg er også en meget ungdommelig Martin på et av bildene. Jeg mener å huske at det var ca. 70 VW-busser med den gangen.

Kanskje noen kjenner igjen sine tidligere stoltheter her; og kan angre på hvorfor de ikke ble tatt vare på. I dag er som nevnt flere blitt spiker. Men sånn er det.

Biler vare ikke evig, vet du!

























































tirsdag 17. november 2009

Mimiring: Busscamp Vinter04

Ja, det er faktisk noen å siden en del av oss var samlet til Busscamp Vinter 2004, altså for 6 år siden om mine notater stemmer.

Jeg har plukket fram noen bilder fra den gangen og som vi ser: Mange av de som var med den gangen er fortsatt med i bussmiljøet!

For hvem husker ikke Eskild (Syncro) sin Oettinger-syncro? Eller BayJons gamle Bay-buss som han kom kjørende med og i hele vegen fra Bergen til Rudshøgda, Naf-banen og til klubbhuset der vi hadde møte - uten varmevifte, men med tykke klær. Det står det fortsatt respekt av - i dag.

Kai hadde jo sin automat-GL den gangen som nå har blitt spiker noe Kai gråter over fremdeles. Vi husker alle at Rune Der Postmeister gjorde det han kunne for å ta rotta på girkassa i den bilen - uten å klare det. Men Kai var skeptisk og engstelig til råtassen Runes kjøring på isbanen i Næroset.

Ellers husker vi vel også praten etterpå. Noen overnattet. Men det var morsomt alt sammen.

Under bildene kan du lese artikkelen erjo (eieren av denne bloggen) skrev etter treffet!

Reunion-treff?

Her er noen flere bilder:













































Og her er artikkelen erjo skrev til hjemmesiden til Martin en gang langt tilbake i tida som senere forsvant i en oppgradering:
- Nå får du ta over snømåkinga!

Erik tar seg en pust i bakken mens Kai kaster seg over snøskuffa. Klokka er 12.00 på lørdag 21. februar og det er på tide å sette kursen for Rudshøgda som er møteplassen for 13 ildsjeler som skal på Busscamp Vinter04. Men først må det måkes klar en veg fram til utegrillen i Ringsaker Roklubb der Busscamp skal ha kveldsmøte.

Det tar en halvtime å måke opp stien fram til grillen. Deretter setter Erik seg i sin innlånte T5 og Kai i sin fine T3 og kjører til Rudshøgda. Ingen VW-busser hadde kommet foreløpig. Men når klokka bikker 13.00, sladder de første VW-bussene inn på plassen foran kroa. Vi er i gang!

Det blir mye håndhilsing etter hvert mellom folk som har blitt kjent på nettet de siste årene. Noen har vært sammen på treff før flere ganger, andre er nye i miljøet.

Og er det ikke typisk, da? Den første som kjører inn på plassen er den som har lengst veg, nemlig BayJon fra Bergen. Bayen med 2,0L i hekken har gått som en drøm over fjellet. Erik har skaffet han noen vifter. En fornøyd BayJon kan skru inn en av viftene bak i hekken i motorrommet. Det gir straks bedre varme til kupeen. – Kjenn det blåser her! mumler BayJon fornøyd!

Så ruser de inn på rekke og rad: Tore Nevland kjører rett til bensinpumpa med sin Split-sika, mens Adax feier inn med sin 1600 vare-bay. Rune har plukket fram sin nye T4 Mulitvan for anledningen, og den brummende sekser Oettinger-lyden fra Syncro sin flotte T3, er umiskjennelig: Her det noe stort i hekken.

Flere stiller med T4. Men faktisk er det flest T3’ere. Noen spesielt flotte utgaver, syns nå arrangementsstaben. Noen kåring av ”Best in show” vil ikke arrangørene har noen av: Her er alle ”Best in Show” – uansett hva slags bil du har. Det viktigste er at alle er fornøyd med sin bil. DA er du best in show, vet du!

Bussfolk har god plass, noe mange VW-ildsjeler rundt om i landet har forstått. Bussfolk frakter med seg deler som skal fra Oslo til Bergen, Bergen til Oslo, Larvik til Brumunddal osv. Deler skifter fraktbil og alle er fornøyd. Klokka 13.45 dukker TV-Innlandet opp og gjør Caravelle-Kai til TV-kjendis for en stakket stund. Programmet ble sent mandag kveld.

Når filmingen er over går turen til NAF-øvingsbane. Hele gjengen må riktignok på skolebenken før moroa starter ute på øvingsbanen. I to timer kjører folk rundt på glattisen. Sladding, bremsing, skliing og anna moro tar helt overhånd. Den som ”tar kaka” under kjøringa er vel Mr. Postmeister som fant ut det var mye morsommere å kjøre T3-automat enn ny T4 Multivan på glatta. Kai blir nervøs når unge Andersen trår gassen i bånn på automaten til Kai. – Slik kjører aldri jeg! Sier Kai engstelig. Hvor lenge holder automatkassa etter dette?

Noen er litt mer forsiktige. Men ikke unge herr Nevland. Med sin Sika fra 1960-tallet blir det mange runder og sladdinger. Bilen står faktisk godt på underlaget, slår han fast og kjører videre. Runge etter runde. Nevland er yrkessjåfør. Men han syntes dette var morsomt!

Alle 5 VW-bussgenerasjoner ble avfotografert etter alle kunstens regler. Etter et par timer, var ”livet i skogen” over og turen går til akebakken der folket fikk prøve seg på en skikkelig aketur, både på et boblepanser og på vanlige kjelker. Mange imponerende stunt her! Syncro foretok et råstunt i minst 60 km/t på en vanlig Stiga-kjelke. Tøft gjort.

Etter hvert dukker også Erik opp med sin Westfalia-buss fra 1975, etter at den innlånte T5’en be parkert og Westy’en kjørt ut. Mye kuulere, synes Erik at det var med Westfalia-buss og BayJon var nok enig: – En slik vil jeg også ha! sa BayJon spontant og gikk amokk med sitt elektroniske kamera.

Dagen endte opp med grilling og sosialt samvær på Roklubben nede ved Mjøsa. En konkurranse som Erik og Kai hadde laget, voldte besvær. Her var det spørsmål fra alle generasjoner, mens mange i miljøet har spesialisert seg på ”sin” spesielle generasjon. Men noen kunne da litt om det meste. Flest poeng fikk (ikke uventet fra arrangøren) transporter-”orakelet” fra Nesbyen, Der Postmeister, som har slaktet bayer og T3’ere i bøtter de siste 10 årene. Han vant en fin modell av en T2-split med campingvogn for beste innsats.

- Her var det mange typiske Johnsen-spørsmål. Vanskelig dette her! utbrøt Nevland midt under konkurransen. Sensorene forsøkte å være imøtekommende og ikke for strenge. Nevland visste ikke at bakruteviskeren på en T3 er samme viskeren som på T2b, overrasket ingen. Syncro ble mest fortvilet: Her er det for lite T3-spørsmål! mente han. Men konkurransen ble da en munter sak som var en times tid!

Utover kvelden begynte folk å bryte opp og reise hjem og de som overnattet gikk til sengs i 24.00-tida.

Takk til alle som stilte fra Erik og Kai. Dette var skikkelig moro med lite innsats på forhånd. Vi gleder oss til neste møte!

tirsdag 10. november 2009

Stakkers, gamle spiker-T2!!!!

Slikt er trist å se: en gammel VW T2 transporter "Bay Window" fra slutten av 1970-tallet har funnet sitt endelig stoppested på en vrakplass et sted i Sverige.

Trist.
Men slik ender dessverre ALLE biler før eller senere - uansett hvor mange ildsjeler det finnes rundt omkring.
La oss kose oss med bilene før de blir spiker!

Limited Last Edition 1384 av 2500

I 2005 arrangerte Nordiska Typ2-klubben sin årlige Bussfest i Rättvik i Dalarna i Sverige.
Selvsagt var vi noen norske tilstede der. Men det var også en meget stolt tysker som eide denne bilen. Jeg knipset noen bilder av den, kjekt å ha. Nå deler jeg dem med dere andre.
Tyskeren kjørte nemlig på tur til Sverige og Norge med sin meget spesielle VW T3 buss Limited Last Edition, gjerne bare kalt LLE. I Norge finnes nok ikke mange slike, kanskje et par, hvis de (den?) ikke har havnet i pressa av folk som ikke forstår hva slags bil de eier!

Som en ser av bilens dekaler så var dette produksjon nr. 1384, altså en av de siste 2500 spesial-utgavene som ble produsert av VW sine T3-modeller i Hannover og er tåkket fulle av originalt ustyr.
Bilene er rett og slett flotte og unnskyld meg: hvorfor har jeg ikke skaffet med en slik?
Sikle, sikle....





mandag 2. november 2009

Noen flere bilder fra Tinn-treffet 2009

Her er noen flere bilder fra treffet på Tinn i slutten av september 2009.























































































Noen fantastiske T2'ere før 1967




De finnes og de koster penger å kjøpe. Men det er jo egentlig ikke så merkelig: De er vakre og flotte å se på.













Mellom 1949 og 1967 (og noen år videre i Sør-Amerika) produserte VW sine splitbusser. De ble riktignok modifisert, forbedret og endret noe opp gjennom disse årene med nye motorer, utvikling i bremser og teknikk, design etc. Men i all hovedsak så snakker vi vel om samme bussen gjennom årene.



Jeg er faktisk stolt av å være så gammel at disse bussene også har vært bruksbil for meg - siden jeg tok "lappen" i 1969, altså for 40 år (!) siden.




Den gangen brukte vi slike varebiler fra 1960-tallet i idrettssammenheng (innlånt fra velvillige bedrifter) som kjøring til og fra konkurranser med kajakker på taket!




Vi reiste land og strand rundt. På landets eneste 4-feltsveg mot Drammen fra Oslo var gassen helt nede. Men 10 cm dødgang på rattet, sidevind og kjøreegenskaper lik null, var dette en vanvittig opplevelse! Og: livsfarlig, men det forstod vi jo ikke, vi som var bare 18-åringer og folk både i varerommet og tre foran!

Vel, vel, jeg har noen bilder av dette som jeg skal lage egen sak på fra 1969, men her er noen bilder av noen veldig fine T2-split. Bildene har jeg knipset under Bussfest i Sverige i juli 2009.




Og hvorfor har jeg ikke en slik sjøl? Enkel forklaring: For dyre i dag, kjøreegenskaper som ikke duger og en bil som egentlig bare egner seg til utstillinger. For jeg vil kjøre med mine VW-busser! De skal jo ikke stå i garasje og tas fram som skrytebil. De skal brukes!







Her er bilder: