Jeg har plukket fram noen bilder fra den gangen og som vi ser: Mange av de som var med den gangen er fortsatt med i bussmiljøet!For hvem husker ikke Eskild (Syncro) sin Oettinger-syncro? Eller BayJons gamle Bay-buss som han kom kjørende med og i hele vegen fra Bergen til Rudshøgda, Naf-banen og til klubbhuset der vi hadde møte - uten varmevifte, men med tykke klær. Det står det fortsatt respekt av - i dag.
Kai hadde jo sin automat-GL den gangen som nå har blitt spiker noe Kai gråter over fremdeles. Vi husker alle at Rune Der Postmeister gjorde det han kunne for å ta rotta på girkassa i den bilen - uten å klare det. Men Kai var skeptisk og engstelig til råtassen Runes kjøring på isbanen i Næroset.
Ellers husker vi vel også praten etterpå. Noen overnattet. Men det var morsomt alt sammen.
Under bildene kan du lese artikkelen erjo (eieren av denne bloggen) skrev etter treffet!
Reunion-treff?
Her er noen flere bilder:
Og her er artikkelen erjo skrev til hjemmesiden til Martin en gang langt tilbake i tida som senere forsvant i en oppgradering:
- Nå får du ta over snømåkinga!
Erik tar seg en pust i bakken mens Kai kaster seg over snøskuffa. Klokka er 12.00 på lørdag 21. februar og det er på tide å sette kursen for Rudshøgda som er møteplassen for 13 ildsjeler som skal på Busscamp Vinter04. Men først må det måkes klar en veg fram til utegrillen i Ringsaker Roklubb der Busscamp skal ha kveldsmøte.
Det tar en halvtime å måke opp stien fram til grillen. Deretter setter Erik seg i sin innlånte T5 og Kai i sin fine T3 og kjører til Rudshøgda. Ingen VW-busser hadde kommet foreløpig. Men når klokka bikker 13.00, sladder de første VW-bussene inn på plassen foran kroa. Vi er i gang!
Det blir mye håndhilsing etter hvert mellom folk som har blitt kjent på nettet de siste årene. Noen har vært sammen på treff før flere ganger, andre er nye i miljøet.
Og er det ikke typisk, da? Den første som kjører inn på plassen er den som har lengst veg, nemlig BayJon fra Bergen. Bayen med 2,0L i hekken har gått som en drøm over fjellet. Erik har skaffet han noen vifter. En fornøyd BayJon kan skru inn en av viftene bak i hekken i motorrommet. Det gir straks bedre varme til kupeen. – Kjenn det blåser her! mumler BayJon fornøyd!
Så ruser de inn på rekke og rad: Tore Nevland kjører rett til bensinpumpa med sin Split-sika, mens Adax feier inn med sin 1600 vare-bay. Rune har plukket fram sin nye T4 Mulitvan for anledningen, og den brummende sekser Oettinger-lyden fra Syncro sin flotte T3, er umiskjennelig: Her det noe stort i hekken.
Flere stiller med T4. Men faktisk er det flest T3’ere. Noen spesielt flotte utgaver, syns nå arrangementsstaben. Noen kåring av ”Best in show” vil ikke arrangørene har noen av: Her er alle ”Best in Show” – uansett hva slags bil du har. Det viktigste er at alle er fornøyd med sin bil. DA er du best in show, vet du!
Bussfolk har god plass, noe mange VW-ildsjeler rundt om i landet har forstått. Bussfolk frakter med seg deler som skal fra Oslo til Bergen, Bergen til Oslo, Larvik til Brumunddal osv. Deler skifter fraktbil og alle er fornøyd. Klokka 13.45 dukker TV-Innlandet opp og gjør Caravelle-Kai til TV-kjendis for en stakket stund. Programmet ble sent mandag kveld.
Når filmingen er over går turen til NAF-øvingsbane. Hele gjengen må riktignok på skolebenken før moroa starter ute på øvingsbanen. I to timer kjører folk rundt på glattisen. Sladding, bremsing, skliing og anna moro tar helt overhånd. Den som ”tar kaka” under kjøringa er vel Mr. Postmeister som fant ut det var mye morsommere å kjøre T3-automat enn ny T4 Multivan på glatta. Kai blir nervøs når unge Andersen trår gassen i bånn på automaten til Kai. – Slik kjører aldri jeg! Sier Kai engstelig. Hvor lenge holder automatkassa etter dette?
Noen er litt mer forsiktige. Men ikke unge herr Nevland. Med sin Sika fra 1960-tallet blir det mange runder og sladdinger. Bilen står faktisk godt på underlaget, slår han fast og kjører videre. Runge etter runde. Nevland er yrkessjåfør. Men han syntes dette var morsomt!
Alle 5 VW-bussgenerasjoner ble avfotografert etter alle kunstens regler. Etter et par timer, var ”livet i skogen” over og turen går til akebakken der folket fikk prøve seg på en skikkelig aketur, både på et boblepanser og på vanlige kjelker. Mange imponerende stunt her! Syncro foretok et råstunt i minst 60 km/t på en vanlig Stiga-kjelke. Tøft gjort.
Etter hvert dukker også Erik opp med sin Westfalia-buss fra 1975, etter at den innlånte T5’en be parkert og Westy’en kjørt ut. Mye kuulere, synes Erik at det var med Westfalia-buss og BayJon var nok enig: – En slik vil jeg også ha! sa BayJon spontant og gikk amokk med sitt elektroniske kamera.
Dagen endte opp med grilling og sosialt samvær på Roklubben nede ved Mjøsa. En konkurranse som Erik og Kai hadde laget, voldte besvær. Her var det spørsmål fra alle generasjoner, mens mange i miljøet har spesialisert seg på ”sin” spesielle generasjon. Men noen kunne da litt om det meste. Flest poeng fikk (ikke uventet fra arrangøren) transporter-”orakelet” fra Nesbyen, Der Postmeister, som har slaktet bayer og T3’ere i bøtter de siste 10 årene. Han vant en fin modell av en T2-split med campingvogn for beste innsats.
- Her var det mange typiske Johnsen-spørsmål. Vanskelig dette her! utbrøt Nevland midt under konkurransen. Sensorene forsøkte å være imøtekommende og ikke for strenge. Nevland visste ikke at bakruteviskeren på en T3 er samme viskeren som på T2b, overrasket ingen. Syncro ble mest fortvilet: Her er det for lite T3-spørsmål! mente han. Men konkurransen ble da en munter sak som var en times tid!
Utover kvelden begynte folk å bryte opp og reise hjem og de som overnattet gikk til sengs i 24.00-tida.
Takk til alle som stilte fra Erik og Kai. Dette var skikkelig moro med lite innsats på forhånd. Vi gleder oss til neste møte!
Erik tar seg en pust i bakken mens Kai kaster seg over snøskuffa. Klokka er 12.00 på lørdag 21. februar og det er på tide å sette kursen for Rudshøgda som er møteplassen for 13 ildsjeler som skal på Busscamp Vinter04. Men først må det måkes klar en veg fram til utegrillen i Ringsaker Roklubb der Busscamp skal ha kveldsmøte.
Det tar en halvtime å måke opp stien fram til grillen. Deretter setter Erik seg i sin innlånte T5 og Kai i sin fine T3 og kjører til Rudshøgda. Ingen VW-busser hadde kommet foreløpig. Men når klokka bikker 13.00, sladder de første VW-bussene inn på plassen foran kroa. Vi er i gang!
Det blir mye håndhilsing etter hvert mellom folk som har blitt kjent på nettet de siste årene. Noen har vært sammen på treff før flere ganger, andre er nye i miljøet.
Og er det ikke typisk, da? Den første som kjører inn på plassen er den som har lengst veg, nemlig BayJon fra Bergen. Bayen med 2,0L i hekken har gått som en drøm over fjellet. Erik har skaffet han noen vifter. En fornøyd BayJon kan skru inn en av viftene bak i hekken i motorrommet. Det gir straks bedre varme til kupeen. – Kjenn det blåser her! mumler BayJon fornøyd!
Så ruser de inn på rekke og rad: Tore Nevland kjører rett til bensinpumpa med sin Split-sika, mens Adax feier inn med sin 1600 vare-bay. Rune har plukket fram sin nye T4 Mulitvan for anledningen, og den brummende sekser Oettinger-lyden fra Syncro sin flotte T3, er umiskjennelig: Her det noe stort i hekken.
Flere stiller med T4. Men faktisk er det flest T3’ere. Noen spesielt flotte utgaver, syns nå arrangementsstaben. Noen kåring av ”Best in show” vil ikke arrangørene har noen av: Her er alle ”Best in Show” – uansett hva slags bil du har. Det viktigste er at alle er fornøyd med sin bil. DA er du best in show, vet du!
Bussfolk har god plass, noe mange VW-ildsjeler rundt om i landet har forstått. Bussfolk frakter med seg deler som skal fra Oslo til Bergen, Bergen til Oslo, Larvik til Brumunddal osv. Deler skifter fraktbil og alle er fornøyd. Klokka 13.45 dukker TV-Innlandet opp og gjør Caravelle-Kai til TV-kjendis for en stakket stund. Programmet ble sent mandag kveld.
Når filmingen er over går turen til NAF-øvingsbane. Hele gjengen må riktignok på skolebenken før moroa starter ute på øvingsbanen. I to timer kjører folk rundt på glattisen. Sladding, bremsing, skliing og anna moro tar helt overhånd. Den som ”tar kaka” under kjøringa er vel Mr. Postmeister som fant ut det var mye morsommere å kjøre T3-automat enn ny T4 Multivan på glatta. Kai blir nervøs når unge Andersen trår gassen i bånn på automaten til Kai. – Slik kjører aldri jeg! Sier Kai engstelig. Hvor lenge holder automatkassa etter dette?
Noen er litt mer forsiktige. Men ikke unge herr Nevland. Med sin Sika fra 1960-tallet blir det mange runder og sladdinger. Bilen står faktisk godt på underlaget, slår han fast og kjører videre. Runge etter runde. Nevland er yrkessjåfør. Men han syntes dette var morsomt!
Alle 5 VW-bussgenerasjoner ble avfotografert etter alle kunstens regler. Etter et par timer, var ”livet i skogen” over og turen går til akebakken der folket fikk prøve seg på en skikkelig aketur, både på et boblepanser og på vanlige kjelker. Mange imponerende stunt her! Syncro foretok et råstunt i minst 60 km/t på en vanlig Stiga-kjelke. Tøft gjort.
Etter hvert dukker også Erik opp med sin Westfalia-buss fra 1975, etter at den innlånte T5’en be parkert og Westy’en kjørt ut. Mye kuulere, synes Erik at det var med Westfalia-buss og BayJon var nok enig: – En slik vil jeg også ha! sa BayJon spontant og gikk amokk med sitt elektroniske kamera.
Dagen endte opp med grilling og sosialt samvær på Roklubben nede ved Mjøsa. En konkurranse som Erik og Kai hadde laget, voldte besvær. Her var det spørsmål fra alle generasjoner, mens mange i miljøet har spesialisert seg på ”sin” spesielle generasjon. Men noen kunne da litt om det meste. Flest poeng fikk (ikke uventet fra arrangøren) transporter-”orakelet” fra Nesbyen, Der Postmeister, som har slaktet bayer og T3’ere i bøtter de siste 10 årene. Han vant en fin modell av en T2-split med campingvogn for beste innsats.
- Her var det mange typiske Johnsen-spørsmål. Vanskelig dette her! utbrøt Nevland midt under konkurransen. Sensorene forsøkte å være imøtekommende og ikke for strenge. Nevland visste ikke at bakruteviskeren på en T3 er samme viskeren som på T2b, overrasket ingen. Syncro ble mest fortvilet: Her er det for lite T3-spørsmål! mente han. Men konkurransen ble da en munter sak som var en times tid!
Utover kvelden begynte folk å bryte opp og reise hjem og de som overnattet gikk til sengs i 24.00-tida.
Takk til alle som stilte fra Erik og Kai. Dette var skikkelig moro med lite innsats på forhånd. Vi gleder oss til neste møte!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar