Jeg savner den allerede. Tilgangen til bilen, altså! Men jeg vet den står godt nå til våren kommer og sola igjen kan tine oss opp litt.
For nå er min herlige 1988 VW Westfalia camper lagret for vinteren i et fint og velegnet lokale i hjemkommunen min. Det er egentlig litt rart at jeg ikke skal kjøre T3 før i april/mai igjen. Men vi får nå se hva som skjer.
Det eneste jeg har gjort i forbindelse med parkeringen, er å kople fra begge batteripolene for begge batteriene. Batteriene er jo nesten nye, så jeg har et håp om at de tåler å stå en vinter uten å bli helt flate. Jeg har en startbooster til rådighet som kan lades opp om nødvendig. Det skal nok bra.
Utover dette har jeg fylt tanken helt full i 98 oktan drivstoff. Dette for å hindre at den skal få kondens som kan plage den ved oppstart.
Det kan jo hende jeg tar en tur i vinter en gang og starter den opp – i alle fall motoren slik at en kan få litt sirkulasjon i olje og kjølevæske. Det har den vel egentlig ikke spesielt vondt av.
Vel, nå står den da der og koser seg sammen med en gammel, langtidslagret Merchedes Benz fra samme årgang. I tillegg har den selskap av en gammel Vauxhall Victor fra 1960-tallet og en meget fin gammel Ford Mustang. Bra kompiser å tilbringe vinteren sammen med det.
Så ses vi vel til våren, kompis!
