Rekordframmøte på Mjøstreffet

10 biler, både T4 og T3, møtte fram på Mjøstreffet på Biri 17. oktober. Aldri har vi vært så mange. Aldri har det vært så hyggelig; og ikke minst: Vi kunne ha vært flere!


Det som er litt fint nå, er at delebytte/kjøp og salg fungerer aldeles utmerket på kompisbasis. Vippevinduer, paneler, dynamoer, gummlister både her og der og mye anna, byter eier. For noen av delene skal jo på neste etappe, gratis fraktet fram til en eller annen entusiast på VW-busser et eller annet sted rundt i det ganske land.

Rudeboy (Yngve) må jo få dagens rose. Han stiller alltid opp med sin flotte Multivan. Han dukket opp på Biri denne gangen også på vei til et kurs et sted. En liten omvei, ja, men flott at du kom Yngve! Det setter vi pris på. Alltid hyggelig å møte deg. Alltid positiv. Med eller uten konemor. Og så har du en fin bil da. Men det mangler vel fortsatt en innerpanel på skyvedøra di? He, he, denne tjavfobi råder!

Ellers var vel alle typer T3 representert denne gangen. En sika, en doka, et paa coacher, en Westfalia, en syncro-buss, en T3 med rundlyktfront, et par pene T4'ere var det også. Det var rett og slett veldig morsomt å se. Bilene stod jo linet opp på parkeringsplassen utenfor veikroa og ga klar beskjed: Her står bussgutta. Ikke prøv dere! Praten gikk også livlig i kveldsmørket. Herlig!

Vi fikk også besøk av Bjørn53 (nick på forumet) fra like utenfor Brumunddal. Han stilte opp med en veldig fin T3 med rundlykter og 1,6 TD motor. Bjørn53 har flere golfer og noen flere busser også i garasjen. Når får vi se dem på treff?

Det var faktisk så folksomt at vi måtte "okkupere" to store bord for å få plass til alle, ikke noe problem å få til en okkupasjon med Forsvarets Rudeboy og Jakob på plass. Førstemann til matbordet var Rudeboy (som vanlig). Han var skrubbsulten etter å ha kjørt fra Oslo i 16.00-tida,

Endleig fikk vi også se Doka84 sin Doka, en bil som er strøken og nesten nylakkert over hele førerhytta, med en frontfanger fra Project Zwo som jeg aldri har sett på en bil uten å måtte titte på et bilde. Nok om det. Resten av dokaen bakerover var ulakkert original med karmer, sideluker etc, i mange forskjellige farger. Innvendig var den jo veldig fin, syns jeg, med tepper, bøttestoler, korkbelegg under teppa og full av lyddempende plater over hele, og et prosjekt som vi gleder oss til å se ferdig. Dette blir en veldig fin Doka. Se det siste bildet på siden!

Det var også litt morsomt og se erjo's coach ved siden av en flott syncrobuss. Forskjellen på høyden over asfalten var påtakelig. Tydelig, ja. Men jeg syns nå coachen var finest (nei, så overraskende!!!). Se et av bildene.

Takk for frammøtet folkens. Dette var riktig så morsomt! Vi ses på veien.

T3 VW Coach er skikkelig tøfft!

Ja, da, jeg klarte ikke å dy meg. Jeg MÅTTE bare style opp denne coach'en litt. Teknisk så begynner den å bli bra. Men noe mangler jo.

For denne bilen er riktig så fin, den. Litt rust, jadda, som en 21 år gammel bil skal ha. Men likevel svært lite rust. Den har vært oppe på bukk i går og inntrykket av at denne bilen vil trille lenge, er stor.

Kai antydet at det lekker fra vannpumpa. Det gjør det, men ikke så mye. Men den skal jo byttes snart i likhet med en del andre ting.

Jeg har fått tak i mye deler nå og skal ha hjelp av et verksted til en del av skruinga; men ikke alt! Jeg har ikke lenger verksted sjøl så utendørs skruing gidder jeg nok ikke. I det hele tatt: Jeg har skrudd nok på biler. I dag monterte jeg sorte baklamper på bilen; det var kaldt nok i + 5 grader!

Jeg har tenkt å få på den nye bremseklosser/skiver/slanger foran før vinteren. Jeg har kjøpt inn støtdempere som skal inn før jul og ikke minst vannpumpa, og en nærmere sjekk i dag viser at mitt vannrør også må byttes ut.

Jeg synes den også ble veldig fin med elspeilene og de carathjulene som jeg har satt piggdekk på for vinteren. Veldig mye kjøring i vinter blir det nok ikke. Men det er kjekt å ha piggdekk på.

Min 1988 T3 Westfalia er klargjort for vinterlagring. Vanntank og spillvanstank er tømt og rengjort. Bilen er rengjort innvendig. Skal skru av batteripolene også. Den blir nok parkert i vineter, tror jeg, eller kanskje jeg velger å få på den noen piggfrie vinterdekk på stålfelger med pyntechromeringer og chromekapsler? Det var jo dette bilen opprinnelig var utstyrt med som ny; og jeg har jo tatt vare på dette selvsagt.

Vel coach'en ble jo fin nok den - syns jeg i alle fall! Bildene er tatt 12. oktober 2011.

Min T3-coach har blitt oppjustert i fronten

Litt småstasj til min T3 automat coach er nå på plass.

Snart skal nye dempere foran, nye bremser foran, ny vannpumpe, nye bremseslanger foran og noe annet småtteri på plass. Og den skal rustsveises og har en liten gjennomgang på motor (litt service unntatt olje og plugger som er bytta). Jeg tror kanskje også den hadde hatt behov for en ny dynamo også.


Det går altså framover. Jeg er litt delt på dette med gangstercaps. Men på denne synes jeg det ble fint. Jeg prøvesatte g-capsen på min Club Joker, men det fungerte ikke, syns jeg.

Jeg har også satt på de sorte framblinklysene. Det passer bilen godt.

Så det går framover!

Med Westfalia på fjelltur til Tinn

I år var jeg som sedvanlig på VWbusstreff på Tinn i Telemark (se annen kommentar her i bloggen). Men denne gangen reiste jeg en annen vei til Austbygda i Tinn kommune ved Tjukan i Telemark. Over fjell og dal, skal det sies at det gikk så det suste!

Denne gangen gikk turen om Gjøvik-Dokka-Leira-Gol-Nesbyen (til Rune)-Rødland og til Tinn. Tilbake gikk turen om Drammen og Oslo og E6 hjem. Det var noen mil lengre denen gang, men det ble en fin fjelltur for min kjære 1988 Club Joker.

Bilen måtte forsere et par fjelloverganger som var meget bratte, attpå til med en tilhenger på slep for å avlaste Rune litt. Men det gikk jo fint. Ikke noe problem: men jeg valgte å ta det pent oppover så ikke det meste skulle gå varmt. Nedover måtte jeg også ta det pent. DEt kan lett bli for mye bremsing med en automat i utforbakkene! Det gikk bra både oppover og nedover. Det var verd omveien: Det var jo vakkert på fjellet!.

I campingen i Tinn kom forteltet opp, noen gode bilslektninger fra fabrikken i Tyskland møtte også opp ved siden av min. Og bildet som er tatt foran huset under, et knipset på gårdsplassen til Rune der det ble overnatting før avreise fredag til Tinn.

Fint med en ny vri. Men fjellklatringen var vel noe i overkant. Neppe en slik reise neste år.