Hva da, går an? Jo, å få tatt et bilde av en T3 i bakruta på en vanlig tur med coach'en! Så få som det begynner å bli ute på vegen av disse "brødboksene", så er dette veldig sjeldent med unntak for turer til treff, da!
For meg skjedde det for en tid tilbake her på hjemstedet mitt. Jeg så denne rundtlykt-T3'en ventende i et kryss og så svingte den inn bak meg og fulgte faktisk etter en stund.
Jeg rakk å få opp mobilkameraet og knipset dette bildet gjennom kupéspeilet før den forsvant. Jeg har ikke sett denne bilen senere. Men den så jo fresh og grei ut.
Bilen jeg kjørte var heller ikke hvilken som helst bil - men min coach (se bildet). Hm, det blir vel lenge til neste gang dette skjer....
Morsomt...!
lørdag 17. desember 2011
Mine T3'ere er garasjert for vinteren
Ja, så er mine to T3'ere garasjert for vinteren i en helt ny, tørr garasje som har stabil og fin temperatur gjennom hele vinteren.
Jeg har aldri hatt så fin garasje for mine biler. Bra det. Og en Posche-nabo, en slektning fra 1970-tallet, er ikke til å forakte det heller. Jeg synes de tre bilene ser stilige ut der de står sammen og venter på våren.
Men de skal ikke stå helt rolig hele vinteren. I dag var den blå coach'en ute på tur. Da jeg måtte brått ut av garasjene mine sent i høst, måtte jeg la noe småtteri ligge igjen i min sølvgrå 1988 T3 Club Joker. Men nå er alt av deler fraktet til mitt nye delelager ved bruk av coach'en. Så nå er alt på stell.
1988 Club Jokeren skal for øvrig få på noen piggfrie vinterdekk så jeg kan ta en luftetur med den så den ikke blir helt støl. I dag kunne det ha vært gjort en kjøretur, men jeg fikk bare henta dekkene og ikke montert dem. Jeg klart ikke å skru dem på på grunn av at jeg er temmelig mørbanka i dag. Jeg var nemlig uheldig i går og slo kollbøtte på holka og landa på ryggen (der skulderblada befinner seg). Ishålke! Men jeg var heldig og er i god form så jeg klarte å unngå skader store skader på meg sjøl, spesielt heldig var jeg når jeg klarte å hindre å slå bakhode i stålisen (da er det ikke sikkert jeg hadde skrevet dette her i dag).
Nok om det.
I dag var det is og snøføre der jeg bor, så da hadde det jo vært mulig med en kjøretur. Men uten vinterdekk var det ikke forsvarlig å kjøre.
Vel, begge bilene er nå i topp stand etter en del delebytter i høst og jeg gleder meg til sommeren. Det er en mulighet for at den ene selges. Vi får nå se. Det er noen måneder til våren! Og så er det så moro ha ha to greie slike folkevognbusser.
Begge starter lett og går som en drøm. Men coach'en skal få nye pluggledninger, rotor og fordelerlokk (er innkjøpt) for å være trygg på at ikke fukt spiller meg et puss i regnvær. Dessuten er slike tenningsdeler greit å bytte ut over id.
Jeg skal også spandere på coach'en ny olje på automatkassa inkludert nye filtre på kassa. Jeg skal også for putte på et nytt bensinfilter, kanskje også en ny bensinpumpe (uten at det er helt nødvendig).
Fram til våren står de fint i garasjen.
La det bare snø og strøs salt på vegene i hele vinter. Jeg bryr meg ikke!!!!!
Jeg har aldri hatt så fin garasje for mine biler. Bra det. Og en Posche-nabo, en slektning fra 1970-tallet, er ikke til å forakte det heller. Jeg synes de tre bilene ser stilige ut der de står sammen og venter på våren.
Men de skal ikke stå helt rolig hele vinteren. I dag var den blå coach'en ute på tur. Da jeg måtte brått ut av garasjene mine sent i høst, måtte jeg la noe småtteri ligge igjen i min sølvgrå 1988 T3 Club Joker. Men nå er alt av deler fraktet til mitt nye delelager ved bruk av coach'en. Så nå er alt på stell.
1988 Club Jokeren skal for øvrig få på noen piggfrie vinterdekk så jeg kan ta en luftetur med den så den ikke blir helt støl. I dag kunne det ha vært gjort en kjøretur, men jeg fikk bare henta dekkene og ikke montert dem. Jeg klart ikke å skru dem på på grunn av at jeg er temmelig mørbanka i dag. Jeg var nemlig uheldig i går og slo kollbøtte på holka og landa på ryggen (der skulderblada befinner seg). Ishålke! Men jeg var heldig og er i god form så jeg klarte å unngå skader store skader på meg sjøl, spesielt heldig var jeg når jeg klarte å hindre å slå bakhode i stålisen (da er det ikke sikkert jeg hadde skrevet dette her i dag).
Nok om det.
I dag var det is og snøføre der jeg bor, så da hadde det jo vært mulig med en kjøretur. Men uten vinterdekk var det ikke forsvarlig å kjøre.
Vel, begge bilene er nå i topp stand etter en del delebytter i høst og jeg gleder meg til sommeren. Det er en mulighet for at den ene selges. Vi får nå se. Det er noen måneder til våren! Og så er det så moro ha ha to greie slike folkevognbusser.
Begge starter lett og går som en drøm. Men coach'en skal få nye pluggledninger, rotor og fordelerlokk (er innkjøpt) for å være trygg på at ikke fukt spiller meg et puss i regnvær. Dessuten er slike tenningsdeler greit å bytte ut over id.
Jeg skal også spandere på coach'en ny olje på automatkassa inkludert nye filtre på kassa. Jeg skal også for putte på et nytt bensinfilter, kanskje også en ny bensinpumpe (uten at det er helt nødvendig).
Fram til våren står de fint i garasjen.
La det bare snø og strøs salt på vegene i hele vinter. Jeg bryr meg ikke!!!!!
fredag 25. november 2011
Årets siste Mjøstreff 14. november 2011
Årets siste treff for bussentusiastene rundt Mjøsa skjedde 14. november. Denne gangen var møtet flyttet til Mjøsa Pizzeria i Moelv da det var billigst møtelokale.
Sju personer og seks VW-busser møtte fram på Mjøsa Pizzeria denne mandagskvelden. Det var tåkete og kuldegrader. Noen hadde sommerdekk og andre kom bedre skodd. Det var glatt enkelte steder ved Mjøsa denne kvelden og mange fikk testet sine kunnskaper på glatta. Men det gikk fint, alle kom vel hjem med våre kjære kjøretøy.
Lysbilder fra PC og videokanonen fra tidligere treff ble vist og det var en innertier. Det ble mye teknisk prat og mange fikk da mer kunnskaper om tidligere modeller. Erjo viste bare litt av det har har på PC'en og hardisker eksternt, så her kan det bli flere slike kvelder senere.
Det ble vist bilder fra Bussfest i Herrfaldet i Sverige i 2002 (det første busstreff i regi av Nordiska Type-2 Klubbben), et tidlig treff i Horten i 2001 (?) og noen annet småtteri, blant annet ble det også vist bilder fra Tinn-treffet i 2011.
Neste treff blir ikke før i januar 2012, ble det bestemt. Jeg gleder meg allerede. Imens er bilene plassert i garasjer og uthus, under presenninger og takutstikk. Jeg gleder meg til våren allerede.
Sju personer og seks VW-busser møtte fram på Mjøsa Pizzeria denne mandagskvelden. Det var tåkete og kuldegrader. Noen hadde sommerdekk og andre kom bedre skodd. Det var glatt enkelte steder ved Mjøsa denne kvelden og mange fikk testet sine kunnskaper på glatta. Men det gikk fint, alle kom vel hjem med våre kjære kjøretøy.
Lysbilder fra PC og videokanonen fra tidligere treff ble vist og det var en innertier. Det ble mye teknisk prat og mange fikk da mer kunnskaper om tidligere modeller. Erjo viste bare litt av det har har på PC'en og hardisker eksternt, så her kan det bli flere slike kvelder senere.
Det ble vist bilder fra Bussfest i Herrfaldet i Sverige i 2002 (det første busstreff i regi av Nordiska Type-2 Klubbben), et tidlig treff i Horten i 2001 (?) og noen annet småtteri, blant annet ble det også vist bilder fra Tinn-treffet i 2011.
Neste treff blir ikke før i januar 2012, ble det bestemt. Jeg gleder meg allerede. Imens er bilene plassert i garasjer og uthus, under presenninger og takutstikk. Jeg gleder meg til våren allerede.
tirsdag 18. oktober 2011
Rekordframmøte på Mjøstreffet
10 biler, både T4 og T3, møtte fram på Mjøstreffet på Biri 17. oktober. Aldri har vi vært så mange. Aldri har det vært så hyggelig; og ikke minst: Vi kunne ha vært flere!
Det som er litt fint nå, er at delebytte/kjøp og salg fungerer aldeles utmerket på kompisbasis. Vippevinduer, paneler, dynamoer, gummlister både her og der og mye anna, byter eier. For noen av delene skal jo på neste etappe, gratis fraktet fram til en eller annen entusiast på VW-busser et eller annet sted rundt i det ganske land.
Rudeboy (Yngve) må jo få dagens rose. Han stiller alltid opp med sin flotte Multivan. Han dukket opp på Biri denne gangen også på vei til et kurs et sted. En liten omvei, ja, men flott at du kom Yngve! Det setter vi pris på. Alltid hyggelig å møte deg. Alltid positiv. Med eller uten konemor. Og så har du en fin bil da. Men det mangler vel fortsatt en innerpanel på skyvedøra di? He, he, denne tjavfobi råder!
Ellers var vel alle typer T3 representert denne gangen. En sika, en doka, et paa coacher, en Westfalia, en syncro-buss, en T3 med rundlyktfront, et par pene T4'ere var det også. Det var rett og slett veldig morsomt å se. Bilene stod jo linet opp på parkeringsplassen utenfor veikroa og ga klar beskjed: Her står bussgutta. Ikke prøv dere! Praten gikk også livlig i kveldsmørket. Herlig!
Vi fikk også besøk av Bjørn53 (nick på forumet) fra like utenfor Brumunddal. Han stilte opp med en veldig fin T3 med rundlykter og 1,6 TD motor. Bjørn53 har flere golfer og noen flere busser også i garasjen. Når får vi se dem på treff?
Det var faktisk så folksomt at vi måtte "okkupere" to store bord for å få plass til alle, ikke noe problem å få til en okkupasjon med Forsvarets Rudeboy og Jakob på plass. Førstemann til matbordet var Rudeboy (som vanlig). Han var skrubbsulten etter å ha kjørt fra Oslo i 16.00-tida,
Endleig fikk vi også se Doka84 sin Doka, en bil som er strøken og nesten nylakkert over hele førerhytta, med en frontfanger fra Project Zwo som jeg aldri har sett på en bil uten å måtte titte på et bilde. Nok om det. Resten av dokaen bakerover var ulakkert original med karmer, sideluker etc, i mange forskjellige farger. Innvendig var den jo veldig fin, syns jeg, med tepper, bøttestoler, korkbelegg under teppa og full av lyddempende plater over hele, og et prosjekt som vi gleder oss til å se ferdig. Dette blir en veldig fin Doka. Se det siste bildet på siden!
Det var også litt morsomt og se erjo's coach ved siden av en flott syncrobuss. Forskjellen på høyden over asfalten var påtakelig. Tydelig, ja. Men jeg syns nå coachen var finest (nei, så overraskende!!!). Se et av bildene.
Takk for frammøtet folkens. Dette var riktig så morsomt! Vi ses på veien.
Det som er litt fint nå, er at delebytte/kjøp og salg fungerer aldeles utmerket på kompisbasis. Vippevinduer, paneler, dynamoer, gummlister både her og der og mye anna, byter eier. For noen av delene skal jo på neste etappe, gratis fraktet fram til en eller annen entusiast på VW-busser et eller annet sted rundt i det ganske land.
Rudeboy (Yngve) må jo få dagens rose. Han stiller alltid opp med sin flotte Multivan. Han dukket opp på Biri denne gangen også på vei til et kurs et sted. En liten omvei, ja, men flott at du kom Yngve! Det setter vi pris på. Alltid hyggelig å møte deg. Alltid positiv. Med eller uten konemor. Og så har du en fin bil da. Men det mangler vel fortsatt en innerpanel på skyvedøra di? He, he, denne tjavfobi råder!
Ellers var vel alle typer T3 representert denne gangen. En sika, en doka, et paa coacher, en Westfalia, en syncro-buss, en T3 med rundlyktfront, et par pene T4'ere var det også. Det var rett og slett veldig morsomt å se. Bilene stod jo linet opp på parkeringsplassen utenfor veikroa og ga klar beskjed: Her står bussgutta. Ikke prøv dere! Praten gikk også livlig i kveldsmørket. Herlig!
Vi fikk også besøk av Bjørn53 (nick på forumet) fra like utenfor Brumunddal. Han stilte opp med en veldig fin T3 med rundlykter og 1,6 TD motor. Bjørn53 har flere golfer og noen flere busser også i garasjen. Når får vi se dem på treff?
Det var faktisk så folksomt at vi måtte "okkupere" to store bord for å få plass til alle, ikke noe problem å få til en okkupasjon med Forsvarets Rudeboy og Jakob på plass. Førstemann til matbordet var Rudeboy (som vanlig). Han var skrubbsulten etter å ha kjørt fra Oslo i 16.00-tida,
Endleig fikk vi også se Doka84 sin Doka, en bil som er strøken og nesten nylakkert over hele førerhytta, med en frontfanger fra Project Zwo som jeg aldri har sett på en bil uten å måtte titte på et bilde. Nok om det. Resten av dokaen bakerover var ulakkert original med karmer, sideluker etc, i mange forskjellige farger. Innvendig var den jo veldig fin, syns jeg, med tepper, bøttestoler, korkbelegg under teppa og full av lyddempende plater over hele, og et prosjekt som vi gleder oss til å se ferdig. Dette blir en veldig fin Doka. Se det siste bildet på siden!
Det var også litt morsomt og se erjo's coach ved siden av en flott syncrobuss. Forskjellen på høyden over asfalten var påtakelig. Tydelig, ja. Men jeg syns nå coachen var finest (nei, så overraskende!!!). Se et av bildene.
Takk for frammøtet folkens. Dette var riktig så morsomt! Vi ses på veien.
onsdag 12. oktober 2011
T3 VW Coach er skikkelig tøfft!
Ja, da, jeg klarte ikke å dy meg. Jeg MÅTTE bare style opp denne coach'en litt. Teknisk så begynner den å bli bra. Men noe mangler jo.
For denne bilen er riktig så fin, den. Litt rust, jadda, som en 21 år gammel bil skal ha. Men likevel svært lite rust. Den har vært oppe på bukk i går og inntrykket av at denne bilen vil trille lenge, er stor.
Kai antydet at det lekker fra vannpumpa. Det gjør det, men ikke så mye. Men den skal jo byttes snart i likhet med en del andre ting.
Jeg har fått tak i mye deler nå og skal ha hjelp av et verksted til en del av skruinga; men ikke alt! Jeg har ikke lenger verksted sjøl så utendørs skruing gidder jeg nok ikke. I det hele tatt: Jeg har skrudd nok på biler. I dag monterte jeg sorte baklamper på bilen; det var kaldt nok i + 5 grader!
Jeg har tenkt å få på den nye bremseklosser/skiver/slanger foran før vinteren. Jeg har kjøpt inn støtdempere som skal inn før jul og ikke minst vannpumpa, og en nærmere sjekk i dag viser at mitt vannrør også må byttes ut.
Jeg synes den også ble veldig fin med elspeilene og de carathjulene som jeg har satt piggdekk på for vinteren. Veldig mye kjøring i vinter blir det nok ikke. Men det er kjekt å ha piggdekk på.
Min 1988 T3 Westfalia er klargjort for vinterlagring. Vanntank og spillvanstank er tømt og rengjort. Bilen er rengjort innvendig. Skal skru av batteripolene også. Den blir nok parkert i vineter, tror jeg, eller kanskje jeg velger å få på den noen piggfrie vinterdekk på stålfelger med pyntechromeringer og chromekapsler? Det var jo dette bilen opprinnelig var utstyrt med som ny; og jeg har jo tatt vare på dette selvsagt.
Vel coach'en ble jo fin nok den - syns jeg i alle fall! Bildene er tatt 12. oktober 2011.
For denne bilen er riktig så fin, den. Litt rust, jadda, som en 21 år gammel bil skal ha. Men likevel svært lite rust. Den har vært oppe på bukk i går og inntrykket av at denne bilen vil trille lenge, er stor.
Kai antydet at det lekker fra vannpumpa. Det gjør det, men ikke så mye. Men den skal jo byttes snart i likhet med en del andre ting.
Jeg har fått tak i mye deler nå og skal ha hjelp av et verksted til en del av skruinga; men ikke alt! Jeg har ikke lenger verksted sjøl så utendørs skruing gidder jeg nok ikke. I det hele tatt: Jeg har skrudd nok på biler. I dag monterte jeg sorte baklamper på bilen; det var kaldt nok i + 5 grader!
Jeg har tenkt å få på den nye bremseklosser/skiver/slanger foran før vinteren. Jeg har kjøpt inn støtdempere som skal inn før jul og ikke minst vannpumpa, og en nærmere sjekk i dag viser at mitt vannrør også må byttes ut.
Jeg synes den også ble veldig fin med elspeilene og de carathjulene som jeg har satt piggdekk på for vinteren. Veldig mye kjøring i vinter blir det nok ikke. Men det er kjekt å ha piggdekk på.
Min 1988 T3 Westfalia er klargjort for vinterlagring. Vanntank og spillvanstank er tømt og rengjort. Bilen er rengjort innvendig. Skal skru av batteripolene også. Den blir nok parkert i vineter, tror jeg, eller kanskje jeg velger å få på den noen piggfrie vinterdekk på stålfelger med pyntechromeringer og chromekapsler? Det var jo dette bilen opprinnelig var utstyrt med som ny; og jeg har jo tatt vare på dette selvsagt.
Vel coach'en ble jo fin nok den - syns jeg i alle fall! Bildene er tatt 12. oktober 2011.
søndag 2. oktober 2011
Min T3-coach har blitt oppjustert i fronten
Litt småstasj til min T3 automat coach er nå på plass.
Snart skal nye dempere foran, nye bremser foran, ny vannpumpe, nye bremseslanger foran og noe annet småtteri på plass. Og den skal rustsveises og har en liten gjennomgang på motor (litt service unntatt olje og plugger som er bytta). Jeg tror kanskje også den hadde hatt behov for en ny dynamo også.
Det går altså framover. Jeg er litt delt på dette med gangstercaps. Men på denne synes jeg det ble fint. Jeg prøvesatte g-capsen på min Club Joker, men det fungerte ikke, syns jeg.
Jeg har også satt på de sorte framblinklysene. Det passer bilen godt.
Så det går framover!
Snart skal nye dempere foran, nye bremser foran, ny vannpumpe, nye bremseslanger foran og noe annet småtteri på plass. Og den skal rustsveises og har en liten gjennomgang på motor (litt service unntatt olje og plugger som er bytta). Jeg tror kanskje også den hadde hatt behov for en ny dynamo også.
Det går altså framover. Jeg er litt delt på dette med gangstercaps. Men på denne synes jeg det ble fint. Jeg prøvesatte g-capsen på min Club Joker, men det fungerte ikke, syns jeg.
Jeg har også satt på de sorte framblinklysene. Det passer bilen godt.
Så det går framover!
lørdag 1. oktober 2011
Med Westfalia på fjelltur til Tinn
I år var jeg som sedvanlig på VWbusstreff på Tinn i Telemark (se annen kommentar her i bloggen). Men denne gangen reiste jeg en annen vei til Austbygda i Tinn kommune ved Tjukan i Telemark. Over fjell og dal, skal det sies at det gikk så det suste!
Denne gangen gikk turen om Gjøvik-Dokka-Leira-Gol-Nesbyen (til Rune)-Rødland og til Tinn. Tilbake gikk turen om Drammen og Oslo og E6 hjem. Det var noen mil lengre denen gang, men det ble en fin fjelltur for min kjære 1988 Club Joker.
Bilen måtte forsere et par fjelloverganger som var meget bratte, attpå til med en tilhenger på slep for å avlaste Rune litt. Men det gikk jo fint. Ikke noe problem: men jeg valgte å ta det pent oppover så ikke det meste skulle gå varmt. Nedover måtte jeg også ta det pent. DEt kan lett bli for mye bremsing med en automat i utforbakkene! Det gikk bra både oppover og nedover. Det var verd omveien: Det var jo vakkert på fjellet!.
I campingen i Tinn kom forteltet opp, noen gode bilslektninger fra fabrikken i Tyskland møtte også opp ved siden av min. Og bildet som er tatt foran huset under, et knipset på gårdsplassen til Rune der det ble overnatting før avreise fredag til Tinn.
Fint med en ny vri. Men fjellklatringen var vel noe i overkant. Neppe en slik reise neste år.
Denne gangen gikk turen om Gjøvik-Dokka-Leira-Gol-Nesbyen (til Rune)-Rødland og til Tinn. Tilbake gikk turen om Drammen og Oslo og E6 hjem. Det var noen mil lengre denen gang, men det ble en fin fjelltur for min kjære 1988 Club Joker.
Bilen måtte forsere et par fjelloverganger som var meget bratte, attpå til med en tilhenger på slep for å avlaste Rune litt. Men det gikk jo fint. Ikke noe problem: men jeg valgte å ta det pent oppover så ikke det meste skulle gå varmt. Nedover måtte jeg også ta det pent. DEt kan lett bli for mye bremsing med en automat i utforbakkene! Det gikk bra både oppover og nedover. Det var verd omveien: Det var jo vakkert på fjellet!.
I campingen i Tinn kom forteltet opp, noen gode bilslektninger fra fabrikken i Tyskland møtte også opp ved siden av min. Og bildet som er tatt foran huset under, et knipset på gårdsplassen til Rune der det ble overnatting før avreise fredag til Tinn.
Fint med en ny vri. Men fjellklatringen var vel noe i overkant. Neppe en slik reise neste år.
fredag 30. september 2011
En fantastisk fin Atlantic
Jeg trodde jeg hadde en ganske så fin T3 Westfalia. Men så viser det seg at det alltid finnes noe som er helt utrolig bra. Nemlig nedenstående T3 Atlantic.
Under treffet på Buscamp på Tinn i september 2011, fikk jeg øye på denne lyssjøgrønne T3 Westfalia Atlantic'en, en Vanagon. Bilen eies av en lillehamring som var på treffet. Det var en nydelig bil som bare har trillet ca. 43.000 km.
Flottt bil!
Under treffet på Buscamp på Tinn i september 2011, fikk jeg øye på denne lyssjøgrønne T3 Westfalia Atlantic'en, en Vanagon. Bilen eies av en lillehamring som var på treffet. Det var en nydelig bil som bare har trillet ca. 43.000 km.
Den var tilsalgs på en nettauksjon for ca. 150.000 kroner tidliger ei år. Til slutt fikk den ny eier. Eier fortalte meg hva han måtte gi for den. Men det var være mellom oss. Uansett, en fin bil med noen få småplukk her og der - uten betydning, vil jeg si.
Den første eieren av bilen på 75 år har nesten ikke kjørt den, men har tatt godt vare på den. Det er en 1,6 TD som går som ei klokke. Bilen er godt vedikeholdt og har aldri stått i noe annet enn en garasje når den ikke har vært i bruk.
Heldig er den som har en slik.
Flottt bil!
onsdag 28. september 2011
Caravelle Kai's nye T3 syncro
De møttes på Nesbyen, disse to, en syncro og en Westfalia Club Joker. Begge T3'ere selvsagt.
Faktisk så trivdes de to så bra at eieren av denne bloggen valgte å tjuvfotografere den hvite doka-syncroen mens postmesteren var på jobb. Etterhvert skal den nok til Tynset (?) for å bli litt bruksbil, litt hyttebil, men kanskje mest hobbybil.
Vel, bildene er vel en liten hemmelighet: Dette er nemlig den nye T3 syncroen til Caravelle Kai på http://www.vwbus.no/forum. For 4 år siden eide Der Postmeister denne bilen - og vær trygg: Der Postmeister savner bilen. Men den er visstnok Kai sin, sies det! Kai solgte sin automat-T3 til eieren av denne bloggen, men nå er unge Kai i gang igjen. T3-sjukdommen nytter det visstnok ikke å bli kurert av. Det er en sykdom en må leve med - livet ut!
Dokaen trenger nok noe rydding, men jeg syntes den var veldig fin. Litt småfiks, så har unge Kai en veldig fin, gammel bil her.
Kai er en snill og grei ung mann. Jeg vil tro hans synes det er mest ok å ha bilde av den her enn å ikke ha bilde av den her på bloggen. Det virker også som han skal ha ei takgrind på bilen. Og noen fete felger, tror jeg. Vi får se!
Gratulerer Kai! Dette blir veldig bra: Du kan bare glede deg til å kjøre denne helt opp til hyttedøra i snøkavet i fjellheimen i Nord-Østerdal. Så får vi bare håpe at ikke Nord-Østerdal-kulda på Tynset og i fjellene rundt tar fullstendig knekken på denne bilens evne til å starte i minus 40-50 kuldegrader. Da kan du jo bli sittende fast i fjellet!
Usj, jeg er glad jeg bor i syden! Her er bilder av bilen!
Faktisk så trivdes de to så bra at eieren av denne bloggen valgte å tjuvfotografere den hvite doka-syncroen mens postmesteren var på jobb. Etterhvert skal den nok til Tynset (?) for å bli litt bruksbil, litt hyttebil, men kanskje mest hobbybil.
Vel, bildene er vel en liten hemmelighet: Dette er nemlig den nye T3 syncroen til Caravelle Kai på http://www.vwbus.no/forum. For 4 år siden eide Der Postmeister denne bilen - og vær trygg: Der Postmeister savner bilen. Men den er visstnok Kai sin, sies det! Kai solgte sin automat-T3 til eieren av denne bloggen, men nå er unge Kai i gang igjen. T3-sjukdommen nytter det visstnok ikke å bli kurert av. Det er en sykdom en må leve med - livet ut!
Dokaen trenger nok noe rydding, men jeg syntes den var veldig fin. Litt småfiks, så har unge Kai en veldig fin, gammel bil her.
Kai er en snill og grei ung mann. Jeg vil tro hans synes det er mest ok å ha bilde av den her enn å ikke ha bilde av den her på bloggen. Det virker også som han skal ha ei takgrind på bilen. Og noen fete felger, tror jeg. Vi får se!
Gratulerer Kai! Dette blir veldig bra: Du kan bare glede deg til å kjøre denne helt opp til hyttedøra i snøkavet i fjellheimen i Nord-Østerdal. Så får vi bare håpe at ikke Nord-Østerdal-kulda på Tynset og i fjellene rundt tar fullstendig knekken på denne bilens evne til å starte i minus 40-50 kuldegrader. Da kan du jo bli sittende fast i fjellet!
Usj, jeg er glad jeg bor i syden! Her er bilder av bilen!
søndag 25. september 2011
Bussfest 2011 - vellykket og rekordmange busser!
De som kom fikk et flott minne. De som ikke kom kan angre. Men det blir vel flere muligheter. Men det er et år til neste gang!
Årets Busscamp 2011 ble meget vellykket. Det er litt diskusjon om hvor mange biler som faktisk var inne på campingplassen i løpet av helgen. Noen kom, noen dro, noen var innom fredag, andre lørdag og noen kom sent og noen kom tidlig. Men jeg hørte tallet 58 busser nevnt totalt.
Som vanlig var det gilling på lørdagskvelden. Det var tur til Rjukan i lang-lang-rekke på løredag klokka 11.30 uten at alle var med riktignok, men likevel, det ble en lang rekke VW-busser til Rjukan.
Vel, faktum er vel at vi før første gang rundet 50 biler inne på campingen! Noen påstår at det riktige tallet er 58. Men samma det! Det var i alle fall ny rekord. Hvem skulle trodd det i 2002 da de første 4 bilene møttes til en hyggelig høsttur til Austbygda ved Tinnsjøen i vakre Tinn kommune? Neste år er det ti år siden første gang. Gjør vi noe spesielt ut av det?
Som vanlig var det veldig mange fine biler. Også denne gangen kom det faktisk 4 originale VW Club Jokere, hvis jeg talte rett. Det er vi stolt av! Kanskje vi kan starte en klubb nå, vi som har Club Jokere. Vel, det blir vel med tanken.
Fredag var det helt topp vær, det samme lørdag. Det var grilling og prating, dekksparking og mange som forstod seg på det meste i VW-busser. Men som alltid: Ikke alle forstår alt! Derfor er det fint å møtes, prates og lære mer om våre kjære busser; tips og triks som er nyttige når en eier en buss.
For det ser ut til at det er T3 som er VW-bussen i dette miljøet. Det krydde av pene T3'ere. Men T4-gjengen er raskt voksende ser det ut til. Ikke underlig det. T4 er jo 20 år i år. Mange T3'ere har jo passert 32 år, så det holder vel det også.
Veldig fint var det også at det dukket opp en veldig fin T2 Bay! Det er lenge siden sist det var T2 på campingen. Det var også flere T5'ere så vidt jeg kunne se. Men det var ingen T1. De har vel gjemt seg i VW Veteranklubben eller i ei eller anna fil på VW Norge sin hjemmeside.
Og var det delesalg, og deler som byttet eiere i god historisk varebytte-økomi. Sjøl fikk jeg tak i ei automatkasse til mine biler, kjøpt riktignok, men dog ei automatkasse som skal overhales til nyskikk. Og litt anna småmoro stappet jeg også ned i skuffer og skap i bilen før jeg dro av gårde lørdag kveld av personlige grunner. Treffet ble plutselig så uinteressant for meg. Men nok om det. Det var trist å dra, ja, for det var et fint treff!
Vel blåst altså, for treffet. Vil vi ses neste år på Tinn også, eller gjør vi ikke det? I så fall må campingeieren sørge for at det er strøm til alle som ønsker det. Hvis ikke, mener nå i alle fall jeg, at vi får finne oss en annen plass for treffet. Bortsett fra dette med strøm, er Tinn et praktfullsted for et busstreff. Jeg håper eieren av plassen tar til fornuft og får inn mer strøm!
Gledelig var det også at vi denne gangen hadde både dansker (som før) og 3 (tror jeg det var) tyske biler på treffet. Jeg tror de likte seg godt! Og de kommer nok igjen - kanskje med en horde andre tyskere på slep. Jeg snakket med en tysker en stund og han visste veldig godt om Vemork og sabotasjen mot anlegget og kampene rundt tungvannet. Han syntes dette var meget interessant å se nærmere på.
Vel, når blir campingplassen for liten? Tja, si det.
Vi ses rundt en sving!!!
Det er flere bilder nedenfor:
Årets Busscamp 2011 ble meget vellykket. Det er litt diskusjon om hvor mange biler som faktisk var inne på campingplassen i løpet av helgen. Noen kom, noen dro, noen var innom fredag, andre lørdag og noen kom sent og noen kom tidlig. Men jeg hørte tallet 58 busser nevnt totalt.
Som vanlig var det gilling på lørdagskvelden. Det var tur til Rjukan i lang-lang-rekke på løredag klokka 11.30 uten at alle var med riktignok, men likevel, det ble en lang rekke VW-busser til Rjukan.
Vel, faktum er vel at vi før første gang rundet 50 biler inne på campingen! Noen påstår at det riktige tallet er 58. Men samma det! Det var i alle fall ny rekord. Hvem skulle trodd det i 2002 da de første 4 bilene møttes til en hyggelig høsttur til Austbygda ved Tinnsjøen i vakre Tinn kommune? Neste år er det ti år siden første gang. Gjør vi noe spesielt ut av det?
Som vanlig var det veldig mange fine biler. Også denne gangen kom det faktisk 4 originale VW Club Jokere, hvis jeg talte rett. Det er vi stolt av! Kanskje vi kan starte en klubb nå, vi som har Club Jokere. Vel, det blir vel med tanken.
Fredag var det helt topp vær, det samme lørdag. Det var grilling og prating, dekksparking og mange som forstod seg på det meste i VW-busser. Men som alltid: Ikke alle forstår alt! Derfor er det fint å møtes, prates og lære mer om våre kjære busser; tips og triks som er nyttige når en eier en buss.
For det ser ut til at det er T3 som er VW-bussen i dette miljøet. Det krydde av pene T3'ere. Men T4-gjengen er raskt voksende ser det ut til. Ikke underlig det. T4 er jo 20 år i år. Mange T3'ere har jo passert 32 år, så det holder vel det også.
Veldig fint var det også at det dukket opp en veldig fin T2 Bay! Det er lenge siden sist det var T2 på campingen. Det var også flere T5'ere så vidt jeg kunne se. Men det var ingen T1. De har vel gjemt seg i VW Veteranklubben eller i ei eller anna fil på VW Norge sin hjemmeside.
Og var det delesalg, og deler som byttet eiere i god historisk varebytte-økomi. Sjøl fikk jeg tak i ei automatkasse til mine biler, kjøpt riktignok, men dog ei automatkasse som skal overhales til nyskikk. Og litt anna småmoro stappet jeg også ned i skuffer og skap i bilen før jeg dro av gårde lørdag kveld av personlige grunner. Treffet ble plutselig så uinteressant for meg. Men nok om det. Det var trist å dra, ja, for det var et fint treff!
Vel blåst altså, for treffet. Vil vi ses neste år på Tinn også, eller gjør vi ikke det? I så fall må campingeieren sørge for at det er strøm til alle som ønsker det. Hvis ikke, mener nå i alle fall jeg, at vi får finne oss en annen plass for treffet. Bortsett fra dette med strøm, er Tinn et praktfullsted for et busstreff. Jeg håper eieren av plassen tar til fornuft og får inn mer strøm!
Gledelig var det også at vi denne gangen hadde både dansker (som før) og 3 (tror jeg det var) tyske biler på treffet. Jeg tror de likte seg godt! Og de kommer nok igjen - kanskje med en horde andre tyskere på slep. Jeg snakket med en tysker en stund og han visste veldig godt om Vemork og sabotasjen mot anlegget og kampene rundt tungvannet. Han syntes dette var meget interessant å se nærmere på.
Vel, når blir campingplassen for liten? Tja, si det.
Vi ses rundt en sving!!!
Det er flere bilder nedenfor:
Abonner på:
Innlegg (Atom)